Struktur

Inndeling i ledd og strukturelle dynamikker

Å dele inn månedlig nettleie i flere ledd kan være komplisert å forholde seg til, særlig for forbrukerne. Likevel regnes det som en effektiv måte å sikre basisinntekter på og samtidig føre en rettferdig fakturering gjennom et variabelt ledd - og slik også kunne påvirke forbrukeratferd og gi insentiver for sparing.

Den vanligste inndelingen har vært med et fastledd for å sikre inntekter til den jevne driften, samt et energiledd som er avhengig av faktisk mengde bruk. De fleste kostnader for nettselskapet kan regnes som faste, men disse er også knyttet opp mot mønster for bruk og særlig topper med samtidig forbruk. Kjerneideen til nettleia har derfor dreid fastleddet mot å i større grad differensiere etter hva som faktisk koster i strømnettet - og da særlig topper med samtidig forbruk, det forskriften betegner som forbrukers etterspørsel etter effekt.

Nettselskapet har i utgangspunktet følgende utgifter:

• Drift av eksisterende nett (vedlikehold, fornying, overvåkning/beredskap)
• Planlegging og utbygging av nytt nett
• Nettap (om lag 10% av innkjøpt energi avgis underveis til varme, og må derfor erstattes med kjøp av mer energi fra produsent)
• Tilknytning av nye anlegg/nybygg på strømnettet
• Indirekte/viderefakturering:
  • Leie av transmisjonsnettet (til Statnett)
  • Offentlige avgifter (til den norske staten og Enova)

Særlig utbygging av nytt nett har en direkte sammenheng med effektmønstre hos kundene, da det må dimensjoneres etter høyeste samtidig forbruk (inkludert en betydelig buffer og rom for estimert vekst). Energitap langs strømlinjene forbindes oftest med total energibruk, og påvirker naturlig nok sluttbrukerkostnaden mest gjennom energileddet. Men energitapet blir også større i proporsjon med effekttopper i nettet, og derfor kan et kapasitets- eller effektledd gi en mer rettferdig fordeling enn et flatt energiledd gjør isolert.

Fastledd (Effekt-/kapasitetsledd)

Fastleddet skal per 1.7.2022 differensieres etter kundens etterspørsel etter effekt. Derfor kalles det oftest for effektledd, eller kapasitetsledd.

Siden lovteksten ikke spesifiserer noe om hvordan leddet skal utformes, er det flere varianter som ulike nettselskap har implementert. De fleste har likevel samlet seg rundt en trinnvis modelltype, selv om ratene er ulike fra selskap til selskap. Nedenfor tar vi for oss alle de kjente modellene, men begynner med den klart vanligste:

1. Trinnvis modell etter snitt av topptimer (fra unike dager)

Denne varianten baseres på målinger av timesforbruk, som da er energien totalt gjennom timen (som også da er et mål på snitteffekt i samme time). De tre høyeste enkelttimene fra ulike dager danner så et snitt - som blir tellende i trappetrinnsmodellen med beløp per måned.

Beløpene som samsvarer med kapasitetstrinn, er som oftest progressivt høyere etter hvert som energibruken blir høyere enn verdier for en normal husholdning. Likevel flater det noe ut på veldig høye trinn. Modellen nedenfor er hentet 2.2.2023 fra Telemark Nett, og er et eksempel på en typisk trinnvis modell:

Kapasitetstrinn (kWh)	Månedsbeløp (kr)
0-5	350
5-10	450
10-15	875
15-20	1125
20-25	1375
25-50	2625
50-75	3750
75+	5250

2. Topper fra unike uker gjennom foregående 52 uker, vektet gjennom året

En av de mer alternative modellene i bruk. Denne finner høyeste timesmålinger etter en vekting som gjelder for hver måned (sterkere vekting i vintermånedene), og tar snittet av de fem høyeste justerte timesmålingene fra foregående år, der de fem må komme fra forskjellige uker. Snittet som beregnes tilsvarer så et trinn i en kostnadstrapp som minner om vanlig trinnvis modell, men med nytt trinn for hvert heltall.

I tillegg følger en årlig fast grunnkostnad, som blir delt på de tolv månedene og plusset på kapasitetsberegningen for en gitt måned.

3. Lineær prising av topptimesnitt

Denne modellen er i stor grad lik modell 1, beskrevet over, men uten den trinnvise beløpskalkylen. I stedet ganges forbrukssnittet av valgte topptimer med en standard lineær rate per kWh.

4. Sikringsbasert prising

Denne modellen skiller seg mest fra de andre, i det at selve forbruket ikke brukes som grunnlag for kapasitetsleddet. I disse tilfellene har nettselskapet tolket føringen om differensiering etter kundes etterspørsel etter effekt, som et noe mer statisk og hypotetisk mål på hvor mye kapasitet kunden kan bruke på det meste, det vil si hva hovedsikringen tillater av forbruk. Kalkylen avgjør størrelsen på hovedsikringen etter strømkapasitet (ampere), eller iblant også strømkapasitet (ampere) og spenningsnivå (volt, typisk 230V eller 400V).

Eksempelmodell fra SuNett, med prisskille på både volt og ampere

Energiledd

Tanken bak energileddet er i stor grad å dekke mellomlegget for varmetap i transporten langs nettet, som kan være på rundt 10% av transportert energi under vanlige forhold. Den avregnes per timesforbruk, men kan variere i rate etter sesong, tid på døgnet, eller spesielle dager. Noen fører en flat sats, men de fleste tar hensyn til et par av eksempelratene nedenfor i sine modeller. Enkelte nettselskap gir også kunden mulighet til å velge type energiledd selv.

Forskriften har nå inkludert at energileddet maksimalt kan utgjøre en andel på 50% av sluttfakturering ut til strømkunden, men at nettselskap kan vente med å innføre denne grensen frem til 1.7.2024.

Konstant sats

Den enkleste varianten, der den samme prisen ganges med alle timer gjennom året.

Brukstidstillegg

Noen nettselskaper fører en form for “rushtidsavgift” på fredag kveld (oftest fra kl. 16-22) i vinterhalvåret. Det kommer da i tillegg til en basisrate som gjelder i uken ellers.

Ulike satser for dag og natt

En av de vanligste variasjonene differensierer mellom forbruk på dag og natt, der natt som regel er definert som perioden mellom kl. 22:00 og 06:00 påfølgende dag. Dagsatsen er alltid noe dyrere, for å stimulere til jevnere forbruk gjennom døgnet og flytting av fleksibelt forbruk til rolige nattetimer.

Ulike satser for dag, natt og helg

Også en nokså vanlig variant, som skiller mellom dag- og nattsats, men som i tillegg også har lavere sats i helgedagene lørdag og søndag. Ofte er helgesatsen den samme som nattsatsen, men ikke nødvendigvis.

Sesongvariasjoner

En annen nokså vanlig variasjon skiller mellom energiledd i vinter- og sommersesongen. Foreløpig er det kun disse to sesongene som er implementert ute blant nettselskapene, men dette kan naturligvis endre seg til å inkludere andre årstider eller egne definisjoner av sesonger. Videre er det ei heller noen standard definisjon av hvilke måneder som utgjør vinter og sommer, så dette kan variere mellom ulike modeller.

Komplekse kombinasjoner

I samspillet mellom de ulike modellene vil det raskt kunne bli en ganske innfløkt kombinatorikk, så det aller vanligste er at nettselskapene holder energileddet så enkelt som de kan, uten at enkelheten går på bekostning av ønsket atferdspåvirkning.