Bakgrunn

Hva nettleie er

Nettleien er separat fra strømmen som produkt - vi betaler den for å få strøm fraktet fra kraftkilden og til våre stikkontakter. Vi må altså flytte energi fra der den blir laget til der vi bruker den.

Kostnaden ligger i å bygge nye kraftlinjer og vedlikeholde de gamle for å kunne få strømmen jevnt levert - dette må sluttbrukere betale for, enten det er snakk om private eller næringskunder.

Et poeng er da at du skal betale for det du bruker, for å gjøre kostnaden mer rettferdig fordelt enn om f.eks. alle betaler like mye gjennom vanlig skatt. Ettersom etterspørselen på strøm varierer (og dermed kapasiteten på kraftlinjene), er det også viktig å ta hensyn til når du har brukt energi - og ikke bare mengden energi - når du skal betale nettleien. Det er bakgrunnen for at nettleien ikke er helt rett frem i sin oppbygging.

Hvorfor det er organisert slik

Siden 1990 har nettselskapene vært mer eller mindre skilt ut fra kraftprodusentene, og strømselskapene som videreselger strøm til sluttbrukerne. Hvert nettselskap har monopol på drift i et gitt geografisk område, og er derfor nøye regulert av myndighetene. Det handler blant annet om inntektsrammer, samt andre føringer for drift og utforming av pris til sluttbruker.

Alle nettselskapene drifter unike geografiske områder, og det er således store forskjeller på hvor dyrt/enkelt det er å bygge ut og vedlikeholde nettet. Det er per 2022 om lag 80 nettselskaper i Norge, men trenden går i retning av sammenslåinger, så dette tallet er ventet å synke betraktelig. Nettselskaper kan ha mye å spare på mer effektiv drift og utjevning av kostnader, hvilket trolig er mye av grunnen til disse sammenslåingene.

“Ny nettleie” fra 1.7.2022

Strømnettet må bygges slik at det takler all samtidig bruk av strøm. Dersom alle bruker strøm klokka 17, må strømnettet ha kapasitet til det. Det blir som om vi hadde trengt at motorveiene tålte all trafikk på samme tid uten å lage noe kø. I praksis betyr dette at strømnettet stort sett ville hatt ubrukt kapasitet, og det er derfor mye å spare på å jevne ut forbruket i stor skala: Da trenger vi ikke å vedlikeholde like mye, og vi kan vente med store utbygginger - som igjen blir billigere for alle og skåner natur og nærmiljø. Dette er ideen bak de nye politiske vedtakene, og hvorfor nettselskapene nå blir pålagt å fokusere mer på når forbruket foregår, for det er like viktig for den faktiske belastningen som total strøm.

Da kommer det såkalte kapasitetsleddet inn i bildet (også kalt effektledd eller differensiert fastledd), som innebærer at det over tid skal koste mer om man bruker mye strøm samtidig innenfor en time. Noen nettselskap har hatt en slik oppbygging en stund, men per 1. juli 2022 ble det lovpålagt å gjøre det på denne måten. De aller største og de fleste små nettselskapene har samlet seg om en liknende modell; der det høyeste timesforbruket for hver dag blir sammenliknet med topptimene fra andre døgn i måneden, og av disse 28-31 toppene blir de 3 aller høyeste valgt ut. Snittet av de 3 toppene bestemmer i siste instans kostnaden, da gitte kWh-intervaller (0-2, 2-5, 5-10, osv) tilsvarer månedskostnad - i en pristrapp som ofte er ganske billig på det laveste, men som raskt blir dyrere med høyt samtidig forbruk.

Disse modellene ble innført i stor skala sommeren 2022, men er i stadig endring. Strukturen er i stor grad bevart, men prisene har ofte vært gjenstand for justering. Videre er også deler av energileddet i endring, der visse rater er introdusert for å oppnå en liknende effekt som kapasitetsleddet, der utjevning eller flytting til perioder med mindre press på nettet belønnes i større grad.

Konsekvenser av endringer i nettleie

Det er anslått at endringene i nettleie kun vil gjøre den dyrere for om lag 20% av husstandene, som da vil være de med høyest samtidig forbruk, altså mest ujevne bruksmønstre. Disse kan også i mange tilfeller gjøre enkle grep for å jevne ut forbruket sitt, og med det unngå prisøkningen over tid.

Felles for alle strømkundene er at de nå har en vesentlig større mulighet til å påvirke hva de får på regningen, og i større grad vil belønnes for riktige besparende grep. Det blir også mer lønnsomt å spare generelt, altså om det totale forbruket reduseres, da det som regel også vil senke toppene tilsvarende.

Det blir også en langsiktig effekt av å redusere forbrukstopper, nemlig at selskapenes investeringsbehov reduseres, noe som kan gi lavere kostnadsgrunnlag og dermed også lede til at den overordnede inntektsrammen potensielt blir lavere. Dette vil da naturlig resultere i lavere nettleie hos kundene i framtiden.

Mer effektiv drift og mindre behov for utbygging (i det minste utsettelser av nye prosjekter) skåner også nærmiljø og natur, og reduserer utslipp og råvarebruk forbundet med konstruksjon.