Spørsmål
Hvordan regner man ut kapasitetsledd dersom prisen på trinnene endres midt i en måned?
Da regner man ut en vektet pris for trinnene ut fra antall dager prisen gjaldt, og henter en snitt-topp for måneden på samme måte som før.
Eksempel: Midtnett endra pris på trinn 2 fra 240,- til 276 fra den 10. oktober. Da blir prisen for trinn 2 i oktober:
$$ 240 \cdot \frac931 + 276 \cdot \frac2231 \approx 265,55 $$
Hvordan regner man ut kapasitetsledd dersom en kunde flytter midt i en måned?
Da finner man toppen som vanlig og ganger med prisen for trinnet, så vekter man det med antall dager kunden var på målepunktet. F.eks. om man har en måler fra 15. juli, så vil man finne toppene fra og med 15. juli til og med 31. juli på vanlig måte, og så gange prisen på trinnet med (17/31). Dersom man bor der færre dager enn antall dager man skal finne topper for så tar man toppen fra så mange dager som man har den måneden.
Effekt eller energi?
Effekt og energi (oppgis i kW og kWh) brukes en del om hverandre i bransjen, og henger tett sammen. Effekten betegner arbeidet et apparat gjør, altså energien som forbrukes, per sekund, og viser dermed et øyeblikksbilde av en gitt last eller sum av laster. Energien som blir brukt over en viss tidsperiode er imidlertid det som danner grunnlaget for strømutgiftene. For eksempel vil det ved en spotprisavtale være timesforbruket i kWh som ganges med spotprisen fra strømbørsen. Et slikt timesforbruk vil altså til enhver tid tilsvare snittet av det wattmessige forbruket i løpet av timen, så hvis et gitt forbruk varierer mellom 4 og 6 kW jevnt fordelt gjennom timen, vil forbrukt energi i den timen bli 5 kWh.
Distinksjonen mellom de to har de siste årene fått ny viktighet i forbindelse med ny nettleiemodell, som skal inkludere et kapasitetsledd for samtidig forbruk (tidligere ofte kalt effekttariff). Det er altså ikke effekttopper for øyeblikksbildet som er grunnlaget for utregning, men snarere forbruket for en hel time (og de høyeste slike i løpet av en måned).
Hva er forskjellen på kraft-, nett- og strømselskaper?
Kraftselskapene/-produsentene eier og drifter kraftverk og selger dermed elektrisk energi ut i markedet. Statkraft er klart størst (om lag 50% av norsk kraftproduksjon), mens de øvrige også oftest er offentlig eide; enten fylkeskommunale, kommunale eller interkommunale.
Nettselskapene har ansvar for transport av elektrisk energi fra kraftverkene til sluttkundene, samt drift og vedlikehold av strømnettet for øvrig i sitt område. De om lag 100 nettselskapene i Norge har ansvar for et gitt geografisk område, har i praksis monopol på sin virksomhet, og er derfor nøye regulert av statlige myndigheter.
Strømselskapene/-leverandørene står for salg av den elektriske energien og relaterte tjenester mot sluttkundene. Det er over 130 slike strømselskap, som tilbyr ulike avtaler og tjenestepakker, der noen selskap er privateid, mens andre er kommunalt eid.